Få en god overgangsalder som kvinne

Velkommen til godovergangsalder.no. På denne siden vil du finne mye informasjon om hvordan du kan leve godt i overgangsalderen. Du kan også lese om hvilke symptomer og plager du kan være oppmerksom på, samt hvordan de kan lindres og behandles.

Overgangsalderen, som også kalles klimakteriet, er en betegnelse for perioden rundt kvinnens siste menstruasjonsblødning (også kalt menopausen)1. Der er mange teorier om, men ingen klare svar på, hvorfor kvinner mister fertiliteten og kommer i overgangsalderen. Hvordan det skjer, finnes det derimot mange forklaringer på. De fleste kvinner kommer i overgangsalderen når de er 45-55 år, og det skyldes hovedsakelig at kroppen produserer mindre østrogen1. Kvinner som får fjernet begge eggstokkene før overgangsalderen kommer automatisk i overgangsalderen ettersom eggstokkene kontrollerer produksjonen av østrogen og progesteron6.

Overgangsalderen kan for mange kvinner vare i flere år. I perioden før menstruasjonen opphører, vil de fleste kvinner merke tegn på at overgangsalderen nærmer seg1. Dette kan være symptomer som uregelmessige blødninger og andre blødningsforstyrrelser, hetetokter, nattesvette eller endringer i kroppens slimhinner som for eksempel tørrhet i skjeden1. Hvor mange plager man får i forbindelse med overgangsalderen, varierer fra kvinne til kvinne, men de fleste vil oppleve ett eller flere symptomer som kan forårsake ubehag i hverdagen. For de kvinnene som er mest plaget i overgangsalderen, kan det være nødvendig med behandling for å lindre ubehaget1.

Plagene som overgangsalderen forårsaker, kan i mange sammenhenger reduseres. Symptombehandling med hormoner kan være et godt alternativ for noen. Det kan imidlertid være knyttet ulemper og helserisiko til denne type behandling. Eventuelt behov for behandling, og valg av individuell behandling, tas i samråd med lege6.

Redusert hormonproduksjon kan øke risikoen for enkelte sykdommer i forbindelse med overgangsalderen.  Dette er særlig tilfelle ved tidlig overgangsalder, som medfører noe økt risiko for å utvikle hjertesykdom og benskjørhet (osteoporose)3.

Spørsmål og svar
Kilder

Når kommer kvinner i overgangsalderen?

Overgangsalderen er en normal del av kvinners liv, og starter noen år før menstruasjonen opphører. For de fleste kvinner skjer dette når de er mellom 45-55 år, men det kan også skje både tidligere og senere1.

Ulike symptomer – kontakt lege for lindring av plager
For noen kvinner oppstår symptomene ved overgangsalderen allerede ti år før de mister menstruasjonen. Eggstokkene produserer etter hvert mindre av hormonene østrogen og progesteron, og man vil kunne oppleve uregelmessig menstruasjon. Når det frigjøres så lite hormoner at menstruasjonsblødningene stopper opp, har man nådd menopause. Man kan ikke bli gravid når menstruasjonen har opphørt. Det anbefales likevel å benytte prevensjon gjerne inn til 12 måneder etter siste menstruasjon, for å være på den sikre siden1.

Mange opplever også hetetokter, humørsvingninger og/eller endringer i kroppens slimhinner1.

Overgangsalderen varer ofte flere år
Overgangsalderen varierer fra kvinne til kvinne og strekker seg gjerne over flere år. Det er også stor variasjon når det gjelder symptomer og plager. Eksempelvis vil 80-85 % ha hetetokter ved menopause, hvorav ca. 30 % i uttalt grad. For de fleste vil dette forsvinne i løpet av fem år, men ca. 10 % vil fortsatt ha hetetokter 10 år etter menopause2.

Faktorer som spiller en rolle i forhold til når man kommer i overgangsalderen kan være arv, autoimmune sykdommer, infeksjoner, at man har fjernet eggstokkene eller fått cellegift- og/eller strålebehandling3.

Ulike plager
Kilder

Hva skjer egentlig med kroppen i overgangsalderen? Det får du svar på i denne videoen.

Se video

Få Kirstens (57 år) beste råd for å komme seg gjennom overgangsalderen

Se video

Kosthold og mosjon i overgangsalderen – få en god hverdag

Kvinner har forskjellige erfaringer med overgangsalderen. Noen opplever ingen, eller kun milde symptomer, mens andre har så store plager at det går ut over livskvaliteten. I tillegg til ulike behandlinger, kan du gjøre enkelte tiltak for å forbedre livskvaliteten i og etter overgangsalderen. Vi har samlet noen tips for en bedre hverdag i denne perioden av livet.

I løpet av overgangsalderen er det viktig å ta vare på helsen, spesielt med tanke på beinstyrke og hjertet. Dette kan du gjøre ved å1:

  • Spise balansert og sunt med rikelig med frukt og grønnsaker. Du bør også få i deg rikelig med kalsium fra melkeprodukter.

  • Ha et moderat alkoholforbruk.

  • Holde en sunn vekt.

  • Ikke røyke.

  • Være forsiktig med koffeinholdige drikkevarer og sterkt krydret mat.

  • Trene regelmessig, som for eksempel jogging og turgåing.

Kilder

Symptomer og plager i overgangsalderen1

Ikke alle kvinner opplever plager gjennom overgangsalderen, men de fleste får ett eller flere symptomer. Symptomene kan være både milde og sterke. Noen plager, som for eksempel hetetokter, skyldes hormonforandringer. Andre livsfaseendringer, som at barna flytter hjemmefra eller at man får omsorgen for sine foreldre, kan bidra til å gjøre overgangsalderen vanskeligere.

Dersom du opplever uregelmessige menstruasjoner kan dette være et tegn på kommende menopause. Menstruasjonene kan ha lengre eller kortere varighet, og de kan komme hyppigere eller sjeldnere. Dette er helt normalt. Opplever du imidlertid svært store blødninger, eller blødninger etter samleie, anbefales det å kontakte fastlege eller gynekolog.

De vanligste symptomene ved overgangsalderen:

  • Hetetokter hvor du blir varm og rød i ansiktet. De kan være milde eller så sterke at du våkner om natten. Noen opplever at hetetoktene kan utløses eller forverres av koffeinen i kaffe, sterkt krydret mat, varm drikke eller av alkohol, men dette er individuelt.

  • Nattesvette, gjerne i forbindelse med hetetokter. Det kan også være andre årsaker til at man opplever nattesvette, så ta kontakt med lege dersom du har dette problemet.

  • Mindre sexlyst.

  • Slimhinnen i skjeden blir tynnere og tørrere i overgangsalderen. Dette kan gi kløe og gjøre samleie smertefullt.

  • Tristhet, depresjon og humørsvingninger. Noen blir lettere irritable og føler seg mer engstelig, får panikkanfall og glemmer lettere.

  • Vektøkning, mindre muskelstyrke og mer fett rundt midjen. Det er imidlertid vanskelig å vite om dette skyldes hormonforandringer eller aldring.

  • Søvnvansker. Du kan både få innsovningsvansker, våkne om natten på grunn av hetetokter og våkne tidligere enn normalt.

Legen kan som regel stadfeste om du er i overgangsalderen ved å vurdere symptomer og alder. Hormonell utredning i form av blodprøver anbefales sjelden da de bare gir et øyeblikksbilde. For kvinner som kommer i overgangsalderen før de er 40 år anbefales dog en utvidet utredning2.

Snakk med legen din
Kilder

De fleste kvinner vil oppleve symptomer eller plager i forbindelse med overgangsalderen. Dette får du vite mer om i denne videoen.

Se video

Vaginal atrofi – hva er det?

Hetetokter og nattesvette er kjente symptomer på overgangsalder. Mindre kjent er en tilstand som heter vaginal atrofi. Denne tilstanden rammer omtrent halvparten av alle kvinner etter overgangsalderen4.

Vaginal atrofi
Vaginal atrofi er en kronisk tilstand etter overgangsalder som skyldes redusert østrogennnivå3. Tilstanden innebærer symptomer som tørrhet i skjeden, kløe og smerter ved samleie. Vaginal atrofi kan ha betydelig innvirkning på seksuell funksjon og livskvalitet4. Dersom tilstanden ikke behandles kan den føre til urogenitale plager som gjentatte urinveisinfeksjoner, smertefull vannlating eller overaktiv blære2.

Er du i eller etter overgangsalderen, og kan du svare JA på noen av følgende spørsmål kan det være en ide å ta kontakt med legen din:

  • Opplever du ofte vaginal tørrhet?

  • Opplever du smerter ved samleie?

  • Opplever du andre former for irritasjon, f.eks kløe eller svie?

Behandlingsmetoder
Kilder

Vet du hva vaginal atrofi er, og hvordan det påvirker kroppen? Det får du vite mer om i denne videoen.

Se video

Snakk med legen din

Mange kvinner kvier seg for å kontakte lege når de opplever plager i overgangsalderen, men disse aldersrelaterte forandringene er helt naturlige og kan lindres og behandles. Ta kontakt med legen din for råd og veiledning.

Forbered deg gjerne på samtalen med legen ved å skrive opp en liste over symptomene du opplever.

Huskeliste for legebesøk

  • Hvilke forandringer opplever du?

  • Hvor lenge har de vart?

  • Hvordan påvirker symptomene deg?

  • Har du plager forbundet med samleie?

  • Har du forsøkt behandling?

  • Har du fortsatt menstruasjon?

  • Har du fjernet eggstokkene?

  • Har du tidligere fått behandling mot kreft?

  • Hvilke typer medisiner og kosttilskudd / vitaminer tar du?

  • Bruker du parfymerte såper og kremer?

  • Bruker du intimhygiene produkter?

De fleste kvinner vil oppleve symptomer eller plager i forbindelse med overgangsalderen. Dette får du vite mer om i denne videoen.

Se video

Hør 57-årige Kirsten fortelle om overgangsalderen, og
hvordan et legebesøk hjalp henne til en bedre hverdag.

Se video

Behandling av plager i og etter overgangsalderen, deriblant hormonbehandling

Det finnes mange behandlingsmuligheter med både fordeler og ulemper. Forskjellen i spekteret av plager og symptomer vil kunne medføre forskjellige typer av behandling. Vi anbefaler deg å kontakte lege, slik at du kan få den beste behandling tilpasset deg.

Systemisk hormonbehandling
Systemisk hormonbehandling benyttes for å behandle generelle plager i overgangsalderen, som hetetokter og nattesvette. Som regel benyttes tabletter eller plaster ved slik behandling2.

Det anbefales at en starter med laveste effektive dose, og øker denne dosen ved behov2. Dette gjøres i samråd med din lege.

Lokal hormonbehandling i skjeden
Lokal hormonbehandling er en måte å behandle symptomene ved vaginal atrofi på, men som ikke lindrer generelle plager som hetetokter og nattesvette. Ved riktig veiledning og behandling kan slimhinnene gjenopprettes, pH normaliseres og symptomer som kløe, svie og smerter ved samleie avta. Dette betyr også at risikoen for urinveisinfeksjoner reduseres. Til denne typen behandling benyttes mye lavere hormondoser enn ved systemisk hormonbehandling4.

Lokal hormonbehandling kan fås som krem, vagitorier, gel eller vaginaltabletter som plasseres i skjeden. Snakk med legen din om behandlingsmuligheter og varigheten av behandling. Generelt er bivirkningene ved lokal hormonbehandling milde, forbigående og ofte lokale (ubehag i skjeden)4. I enkelte tilfeller kan man kombinere systemisk og lokal hormonbehandling for å behandle både generelle og lokale plager4.

Ekstra fuktighet med reseptfrie behandlingsalternativer
Forskjellige fuktighetsgivende glidemidler, vagitorier og vaginalkremer fås kjøpt reseptfritt. De inneholder for eksempel mandelolje, hyaluronsyre eller gelé basert på vann eller silikon. Felles for disse produktene er at de tilfører fuktighet kortvarig, men de behandler ikke vaginal atrofi, som er årsaken til tørrhet i skjeden.

Bekymringer knyttet til behandling med hormoner
Ved hormonbehandling skiller man mellom lokal- og systemisk behandling. Ved lokal hormonbehandling (for eksempel vaginaltablett, krem eller vagitorier) foregår opptaket av hormoner lokalt i skjeden. I studier har lokal hormonbehandling vist lavt opptak av hormoner til resten av kroppen. Det vil si at gjennomsnittlige hormonverdier i blodet i hovedsak har holdt seg innenfor de normale verdiene målt hos kvinner etter overgangsalderen. Dette betyr at det er svært beskjedne mengder av de tilførte hormoner som opptas i skjedeveggen og når ut i blodbanen6.Ved systemisk hormonbehandling (for eksempel plaster eller tabletter) vil hormoner opptas i hele kroppen. Hos mange kvinner har systemisk hormonbehandling en positiv effekt på generelle plager som hetetokter og nattesvette3. Behandlingen hjelper derimot ikke alltid mot underlivsplager4. Mengden hormoner som opptas i kroppen er høyere ved systemisk hormonbehandling enn ved lokal hormonbehandling. Systemisk hormonbehandling kan medføre økt risiko for enkelte krefttyper og venøs blodpropp3. Det er ulik risikovurdering for yngre og eldre kvinner når det gjelder systemisk hormonbehandling. I denne sammenhengen går grensen for yngre/eldre ca. ved 60 års alder, eller ca. 10 år etter siste menstruasjon (menopause)3.

Snakk med legen din om symptomene dine slik at du kan få riktig behandling.

Kilder

Det finnes flere muligheter for å lindre plager i forbindelse med overgangsalderen. Her fokuseres det på hvordan du kan få en god overgangsalder.

Se video

Aktuelle spørsmål og begrep relatert til overgangsalderen

Omtales gjerne som klimakteriet blant helsepersonell, og angir perioden rundt den siste menstruasjon (menopausen). Perioden kan vare i flere år2.

Blødningsforstyrrelser, humørforandringer, hetetokter, nattesvette, søvnvansker og tørre slimhinner i skjeden1.

Uregelmessige menstruasjoner kan være et tidlig tegn på kommende menopause. Menstruasjonene kan bli både større og mindre i omfang. De kan vare lengre eller kortere, og det kan gå kortere eller lengre tid enn vanlig mellom hver gang de inntreffer1.

Først etter menopausen kan man være helt sikker på at man ikke kan bli gravid. Det anbefales å bruke prevensjon i 12 måneder etter siste menstruasjon for å være på den sikre siden1.

I gjennomsnitt inntreffer siste menstruasjon ved 52 års-alder2,3.

Røyking reduserer gjennomsnittsalder for menopause med ca. 2 år1.

Å oppleve siste menstruasjon før 45 års alder, og spesielt før 40 års alder ansees å være tidlig3. Tidlig overgangsalder medfører noe økt risiko for å utvikle hjertesykdom og benskjørhet (osteoporose)3.

Forandringer i hårets tykkelse og hårtap kan forverres etter menopausen6.

Kvinner i menopausal alder legger på seg ca. 0,5 kg/år i snitt, uavhengig av overgangsalderen. Hormonforandringene som følge av overgangsalderen kan medføre at mer fett samles rundt midjen3.

Har du andre spørsmål vedrørende overgangsalder, snakk med legen din.

Snakk med legen din
Kilder